Hvordan definerer man ufrivillig barnløshet?
Et par klassifiseres som ufrivillig barnløse (primær infertilitet) hvis man ifølge WHOs definisjon aktivt har forsøkt å blive gravid i over 24 måneder. I daglig praksis reserveres denne terminologien imidlertid til kvinner som heller aldri har vært gravide.
Med sekundær infertilitet menes det at det tidligere har vært en graviditet, noe som kan innebære at denne eller disse har blitt avbrutt ved abort eller spontanabort.
Som en konsekvens av en teknologi i stadig utvikling, med tidlige ultralydundersøkelser (allerede i femte eller sjette graviditetsuke) har dette tallet økt.
Derfor er det vanlig at man i klinisk hverdagstale kun medregner fødsler.
Sekundær infertilitet forekommer vesentlig mere hyppig: Man regner med at 410 % av alle par opplever sekundær infertilitet, sammenlignet med 3,66% som opplever primær infertilitet.
Hvor normalt er ufrivillig barnløshet?
Mellom 10-15 % av alle par rammes av ufrivillig barnløshet.
I dag regner man med at ca. en åttendedel av disse parene kan få et barn etter utredning og behandling.
En tredjedel av parene er fullstendig infertile (sterile), noe som vil si at de ikke har mulighet for at få barn overhodet.
Når skal man søke hjelp?
I daglig praksis undersøker man ikke for ufrivillig barnløshet før det har gått minst ett år med ubeskyttet samleie.
Mannens alder kan også spille inn, men hvor mye kan ha meget store individuelle variasjoner.
Se avsnittet om alder litt lengre ned i artikkelen.
Hyppigheten av ubeskyttet samleie kan ha noe å si, men over en lengre tidsperiode, (eksempelvis 1 år), anses ikke dette for å ha noen avgjørende betydning.
Jan Olufson, overlege på fertilitetssenteret NUS, mener at den stressede situasjonen som oppstår når paret ikke blir gravide, kan ha en negativ innvirkning på forholdet, og legge et grunnlag for eggløsningsforstyrrelse hos kvinnen.
Dessuten er det forskjellige miljøfaktorer å ta hensyn til, slik som tobakksrøyk. Andre faktorer, slik som utsettelse for løsemidler, kan ha en negativ effekt.
De hyppigste årsakene til ufrivillig barnløshet er:
- skade på egglederen
- forstyrrelser i eggløsningen
- endometriose
- en kombinasjon av forskjellige årsaker
- forstyrret sædproduksjon
- transport av sæd og utløsning er påvirket
- betennelse og infeksjon
- en kombinasjon av forskjellige årsaker
Hvordan har kvinnens og mannens alder en innvirkning?
Alder påvirker fertiliteten hos både menn og kvinner. Kvinners fertilitet avtar allerede fra 30-årsalderen og faller hurtigere fra 35-årsalderen.
Menns fertilitet er mye mer individuelt.
Noen kvinner kan bli gravide uten problemer i 40-årsalderen, mens andre er ufrivillig barnløse allerede i 25-årsalderen. I 36-38-årsalderen regner man med at styrken på kvinnens eggstokker er ca. halvparten av det den var når hun var 20 år, og det er denne styrken som i høyeste grad avgjør parets totale sjanse for å få barn.
En fordel menn har er at de er virile, og i stand til å befrukte opp i en høy alder. Derfor føler menn ofte ikke det samme stresset. Men de burde kanskje stresse litt mer enn de faktisk gjør. Erfaring viser at sjansen for å bli far reduseres når man har passert 35.
Leif Abramsson, overlege på den urologiske klinikken på Norrlands universitetshospital, konstaterer at man ikke vet hva årsaken til dette er. Forskerne har ikke sett en forringet sædkvalitet hos menn over 35, men det kan være at kjønnscellene eldes.
Undersøkelser/utredning
Der er mange forskjellige årsaker til ufrivillig barnløshet. Derfor skal det først gjøres en utredning, der man kan finne frem til årsaken, hvis det er mulig. Utredningen kan enten foregå på det lokale sykehuset, eller hos egen lege.
Utredning for infertilitet følger et bestemt mønster, der kvinnen og mannen undersøkes hver for seg for å finne eventuelle skjulte årsaker.
I dag forsøker man å komme seg igjennom prosessen raskt, slik at den første utredningen er være klar innen et halvt år. En kortere utredning kan kompliseres av at man til visse prøver er avhengig av kvinnens menstruasjonssyklus.
Fertilitetsutredningen kan være stressende på flere måter. De forskjellige situasjonene man er i under utredningen kan til tider være forbundet med et visst ubehag.
En fertilitetsutredning begynner med at mannen og kvinnen ankommer gynekologisk avdeling for en innledende samtale. Under dette besøket diskuterer man blant annet tidligere sykdommer, arbeidssituasjon, alkohol- og tobakksforbruk, kvinnens vekt, seksuelle vaner, og deretter undersøkes både mannens og kvinnens generelle helsetilstand.
Utredningen deles inn i en grunnutredning i to etapper og, avhengig av resultatene, eventuelt også en spesialutredning.
Grunnutredning
- Sykdomshistorikk
- Undersøkelse av hormonnivåer i blodet
- Analyse av sædkvalitet (sædprøve)
- Ultralydundersøkelse/røntgen av egglederne (HSS/HSG)
- Kontroll av eggløsning
- Klamydiatest
- HIV-test, hepatitt (smittsom gulsott) inngår i utredningen og er et krav før en eventuell behandling med assistert befruktning.
- Samlet vurdering av resultatene med tanke på en eventuell fortsatt utredning
Fortsatt utredning
- Ytterligere utredning av mannen vurderes
- Vurdering av undersøkelsesresultatene og behandlingsmulighetene
- Spesialutredning av enkelttilfeller (eventuell kikhullsoperasjon)
- Utvidet hormonutredning av kvinnen eller mannen skjer under full bedøvelse
Når utredningen er ferdig
Hvis dere har fullført en fertilitetsutredning og er berettiget til behandling av det offentlige, får dere en henvisning til en spesialist, der dere betaler det vanlige honoraret. Dere kan enten bli henvist til en offentlig eller en privat klinikk.
Noen fylker har nemlig ingen IVF-klinikker og har derfor en avtale med private klinikker. Dere får ett eller flere offentlig betalte forsøk, avhengig av hvilke regler som gjelder der du bor.
Fertilitetsutredninger tar vanligvis lang tid på de offentlige sykehusene. På en privatklinikk kan utredningen derimot være ferdig i løpet av fire uker.
Hvor lang tid tar det før man kan begynne behandlingen?
Ventetiden for behandling på IVF-klinikkene varierer, og kan vare alt fra under en måned til seks år! De som er villige til å betale selv kan naturligvis alltid henvende seg til en privatklinikk og unngå ventetid.
Behandling
Stimulering av eggstokkene
Stimulering av eggstokkene foretas først og fremst dersom kvinnen ikke har regelmessig eggløsning. Men metoden kan også brukes til å øke effektiviteten ved en inseminasjon av sæd eller ved reagensrørbefruktning. Ved hjelp av hormoner stimuleres veksten av eggsekkene i eggstokkene.
Inseminasjon
Inseminasjon, kunstig overføring av sædceller, finner sted når kvinnen er fruktbar.
Sædvæsken føres inn i skjedens øvre del.
Hvis barnløsheten skyldes at mannens sæd ikke kan komme gjennom sekretet i kanalen opp til kvinnens livmor, insemineres den direkte inn i livmoderen.
Inseminasjon med mannens sædceller er mulig hvis han har en god sædkvalitet, eller med donorsæd.
Reagensrørbefruktning med IVF eller ICSI
Reagenrørbefruktning, IVF, betyr at ett eller flere egg tas ut fra kvinnens eggstokker og befruktes med mannens sæd. Befruktningen, når egg og sæd smelter sammen, skjer i et laboratorium. Etterpå føres først ett, eller i unntakstilfeller to, egg tilbake inn i livmoren.
For at livmorslimhinnen skal kunne ta imot egget blir det gitt en hormonbehandling. Intracytoplasmisk sædinjeksjon, ICSI, kan brukes i tilfelle immobile sædceller ved en reagensrørbefruktning. Ved hjelp av en tynn glassnål, sprøytes sædcellen direkte inn i et modent egg. Egget ruges og overføres til livmoren.
Det skjer en befruktning i 50-80 % av tilfellene og omtrent 30 % resulterer i en vellykket fødsel.
Eggdelingen kan mislykkes, og embryoet avbryte veksten på et tidlig utviklingsstadium.
Yngre pasienter opplever bedre resultater og egg med en dårligere kvalitet og av en moden alder resulterer i en lavere prosentdel av vellykkede befruktninger.
ICSI øker ikke forekomsten av flere befruktninger.
Egg- eller sæddonasjon
Egg- eller sæddonasjon er tillatt ved reagensrørbefruktning. Hvis kvinnen ikke har et egnet egg eller hvis mannens sæd ikke fungerer som den skal, kan befruktning skje ved hjelp av donasjon.
