Kvinner kan oppleve uteblitt eggløsning et par ganger i året uten at det anses for unormalt. Faktisk mener man i dag at flere kvinner ikke har eggløsning 12 ganger i året, men kanskje kun 10 ganger.
Menstruasjonen er jo egentlig en bivirkning av eggløsningen, et ubefruktet egg som støtes ut sammen med livmorslimhinnen. Man kan likevel få menstruasjon selv om man ikke har hatt eggløsning.
I de tilfellene er det kun livmorslimhinnen og restene som kommer ut i form av en menstruasjon. Men dersom man har en svært uregelmessig menstruasjon, eller kanskje en helt uteblitt menstruasjon, kan man få mistanke om andre diagnoser.
Den vanligste av disse er PCOS.
Hva er PCOS?
Forkortelsen PCOS står for polycystisk ovariesyndrom (også kalt Stein-Leventhals syndrom).
Det stammer fra gresk, der poly betyr mange og kystis betyr blære. og latin der ovarier betyder eggstokker.
Noen kaller det en sykdomstilstand som påvirker eggstokkenes funksjon. Det kan medføre uregelmessig eller uteblitt eggløsning, forstørrede eggstokker, og mange væskefylte blærer (cyster) i eggstokkene.
Ytterligere symptomer kan være uregelmessig, sparsom eller uteblitt menstruasjon, økt vekst av kroppshår og overvekt. I tillegg kan nivået av testosteron (mannlig kjønnshormon) og østrogen (kvinnelig kjønnshormon) forhøyes.
Det mest fremtredende symptomet er imidlertid uteblitt eggløsning, noe som er en av de vanligste årsakene til at PCOS oppdages i forbindelse med utredninger for barnløshet.
PCOS fører til at follikkelutviklingen og eggløsningen hemmes og at hårveksten øker hos ca. 70 % av kvinnene som har sykdommen.
For 55 % betyder PCOS at menstruasjonen uteblir helt, og for andre blir den uregelmessig eller sparsom. Graden av overvekt varierer hos kvinner med PCOS.
Man ser også insulinresistens hos enkelte kvinner som lider av PCOS (type 2 diabetes).
PCOS blir vanligvis konstatert ved en vaginal ultralyd hvor man tydelig kan se om eggstokkene har et utseende som er typisk for PCOS. Hvis man ser over 10 halvstore blærer, er kvinnen som regel diagnostisert med PCOS. I tillegg måler man eggstokkene for å se om de er forstørret.
Det neste skrittet i utredningen er en blodprøve for å se om kvinnens hormonverdier er forandret. For eksempel forhøyet testosteron eller østrogenverdier. Dessuten måler man progesteronverdiene i blodet (rundt dag 21-24 i syklusen) for å se om kvinnen har hatt eggløsning.
Mange gynekologer undersøker også om man kan se blokkeringer i egglederne og livmoren før videre behandling startes.
Kvinner som har uteblitt eller sparsom menstruasjon på grunn av PCOS kan få behandling med hormonstimulerende tabletter som inneholder stoffet klomifen (Clomivid og Pergotime). Disse preparatene har som oppgave å gi deg eggløsning. Hvis eggløsningen fortsatt uteblir, økes dosen.
Det finnes også hormonstimulerende sprøyter (Gonal-F) i tilfelle tablettene ikke virker. Til slutt kan man få hjelp til kunstig befruktning (IVF eller ICSI).
Det som gjelder for alle kvinner med PCOS er at de er relativt lette å stimulere. De fleste blir altså gravide, mer eller mindre med hjelp av hormoner eller lignende.
Blir man ikke gravid kan man bli behandlet med et hormon som retter seg mot det gule legeme, som regulerer blødningene (først og fremst for å få dem i gang hvis de uteblir), for på sikt å unngå kreft i livmoren. Risikoen for at dette skjer øker nemlig dersom man over lengre tid ikke har blødninger.
Har du mistanke om at du har PCOS, anbefales det at du tar kontakt med en gynekolog eller din egen lege for å bli undersøkt.
