Fertilitetsbehandling – slik kommer du i gang!

Vurderer du å sette i gang med fertilitetsbehandling har du sikkert hundrevis av spørsmål. Hvilke prøver og tester må du ta? Hvilken behandling vil være best for deg? I bakhodet lurer kanskje også spørsmålet: Hva koster det?

Fertilitetsklinikken StorkKlinik i København har lang erfaring med å hjelpe kvinner, hovedsakelig i midten og slutten av 30-årene. Vi har derfor stilt spørsmål på dine vegne til Katrine Haahr, overlege i fertilitet og spesialist i gynekologi og obstetrikk på klinikken.

Overlege Katrine Haahr

10 viktige spørsmål om fertilitetsbehandling besvart av en ekspert i feltet

Katrine Haahr, overlege i fertilitet & spesialist i gynekologi og obstetrikk besvarer her 10 viktige spørsmål om fertilitetsbehandling

1. Hvilke krav må oppfylles før man kan starte fertilitetsbehandling?

I henhold til norsk og dansk lovgivning skal både kvinner og menn testes for HIV og hepatitt B og C (vi kan dessverre ikke hjelpe dersom man tester positivt for disse). I tillegg må kvinnen ta en rekke hormonprøver, en celleprøve fra livmorhalsen, og testes for klamydia og rubella (røde hunder).

Foruten prøvesvarene, som skal være klare før behandlingen kan starte, kan man få utført en full fertilitetsutredning. Dette anbefaler vi til alle som ønsker å starte fertilitetsbehandling. Det sikrer at man fra starten av får en prognose for sannsynligheten for å oppnå graviditet. Samtidig kan man begynne den mest optimale behandlingen – for eksempel kan man unngå mislykkede inseminasjoner dersom utredningen viser at IVF-behandling (også kjent som prøverørsbehandling) gir best sjanse for å bli gravid.

2. Hvilke typer behandling kan man få for barnløshet?

Hovedsakelig kan man benytte seg av inseminasjon og IVF-behandling. IVF-behandlinger inkluderer mange flere og mer avanserte behandlingsformer.

Inseminasjon

Ved inseminasjon blir renset sæd plassert i livmoren ved hjelp av et tynt kateter.

IVF-behandling  

IVF-behandling (in vitro-behandling) er når kvinnens egg befruktes i reagensglass. Deretter plasseres ett eller to egg i livmoren.

Metoden benyttes:

  • ved uforklarlig barnløshet
  • når kvinnen har lukkede eller skadde eggledere som følge av tidligere underlivs- og/eller blindtarmsbetennelse eller tidligere operasjoner.
  • når kvinnen eller mannen er sterilisert
  • ved nedsatt sædkvalitet/ingen sædceller i ejakulering
  • ved mislykket inseminasjon.

Mikroinseminasjon – kalles også ICSI

ICSI (Intra Cytoplasmic Sperm Injection) er en metode som benyttes når en vanlig IVF-behandling ikke fungerer. ICSI anvendes ved lav befruktningsgrad av kvinnens eg. Under vanlig IVF-behandling plasseres sædcellene i en skål sammen med et egg, og «kjemper» deretter om å befrukte dette egget. Har mannen imidlertid sterkt nedsatt sædkvalitet, og sædcellene ikke er sterke nok til å befrukte egget, velges det én sædcelle, som injiseres direkte inn i eggcellen.

TESA

TESA (Testikulær Sperm Aspirasjon) er en metode for å ta ut sædceller fra testiklene (f.eks. hvis mannen er sterilisert).

FER

FER  (Frosen Embryo Replacement) Opplegging av tinte, befruktede egg.

AHA

AHA  (Assisted Hatching) er en metode der det befruktede eggets overflate blir behandlet slik at egget, når det legges tilbake, har større sjanse for å feste seg i livmorslimhinnen.

Hos StorkKlinik tilbyr vi alle typer behandlinger. Vi kan imidlertid ikke tilby eggdonasjon på det nåværende tidspunkt.

3. Hvor lang tid tar behandlingen vanligvis?

Hvor lenge man er i behandling for er meget individuelt. Får man seks inseminasjoner, kan man regne med å være i behandling i ca. 1 år, men det kan gå lengre tid dersom man har opphold i behandlingen.

Der er visse fysiske parametere som skal være på plass hver gang for å kunne utføre inseminasjonen. F.eks. sjekker vi for cyster i eggstokkene og andre uregelmessigheter. Mange må derfor ta en ufrivillig pause midt i behandlingen.

Når vi er gått i gang med fertilitetsbehandlingen, oppdateres situasjonen hele tiden. Kan vi gjøre noe mer? Kan vi gjøre noe annerledes? Noen ganger anbefaler vi at kvinnen går litt ned i vekt. Det kan være at stoffskiftet hennes kan reguleres med medisin og andre virkemidler.

Man må heller ikke glemme at mange faktisk har bruk for en pause i behandlingen, fordi den kan være en veldig tøff psykisk påkjenning.

4. Hva er årsaken til at man bytter behandlingsmetode fra inseminasjon til IVF-behandling?

Når man har utført en fertilitetsutedning vil en lege vurdere hvilken type behandling som vil være den mest optimale. Noen starter derfor på IVF-behandling med det samme – for eksempel hvis hormonverdiene tyder på moderat eller kraftig nedsatte eggreserver hos kvinnen, eller hvis mannen har moderat eller kraftig nedsatt sædkvalitet.

Andre starter med inseminasjon, før de eventuelt går over til mer avanserte behandlingsmetoder. Hos StorkKlinik vurderer vi det individuelle behandlingsforløpet løpende, og i noen forløp går vi over til IVF-behandling tidligere enn i andre.

Ser vi på statistikken fra StorkKlinik, er kvinner som blir inseminert i gjennomsnitt 36,5 år, mens kvinner som får IVF-behandling er 39,5 år. Det viser at fertiliteten synker markant, og at det er behov for mer avansert behandling i slutten av 30-årene. Vi ser imidlertid stadig flere eldre kvinner, så vi har bred og lang erfaring med å hjelpe kvinner over 35 år.

5. Hvor stor er sjansen for å få et barn når man gjennomgår fertilitetsbehandling?

Hvis man behandles hos StorkKlinik og er under 40 år ser vi at ca. 75 % får et barn.

6. Hva koster fertilitetsbehandling i Danmark?

Inseminasjon koster ca. 4000 DKR. En IVF-behandling koster 23,000 DKR. Hvis man benytter seg av donorsæd kommer dette i tillegg. Det koster ca. 2500 DKR per behandling. Utgifter til medisin kommer på toppen av dette. Ved IVF-behandling, der kvinnen må ta en god del medisiner, kan denne utgiften alene rundes opp til 10-15000 DKR. I Norge kan man få dekket en del av utgiftene ved ufrivillig barnløshet og infertilitetsbehandling. Du kan lese mer om dette på Helfo (en ytre etat av Helsedirektoratet) sine nettsider: Les mer her

7. Hva er risikoen ved å gjennomgå fertilitetsbehandling?

Generelt er risikoen for komplikasjoner lav. Ved inseminasjoner kan man få infeksjoner, og det er en viss risiko for graviditet utenfor livmoren. Ved IVF-behandling kan det oppstå komplikasjoner som blødninger og infeksjon ved egguttak. Det er også en risiko for blodpropp, overstimulering, perforering av andre organer samt tvillinggraviditet.

IVF-behandling kan være hardt for kroppen fordi man også får hormonbehandling. Man vet dog i dag at opptil 6 IVF-behandlinger ikke har noen langtidskonsekvenser.

8. Hvor hardt er det psykisk å være i behandling for barnløshet?

Fertilitetsbehandling er en hard prosess psykisk, både for kvinnen og hennes partner. I tillegg den psykiske belastningen med ufrivillig barnløshet, kan det være meget anstrengende med hormonbehandling. Derfor har vi et stort fokus på samtaler med paret/kvinnen som skal gjennomgå behandlingen, om hva de selv ønsker. Vi har også løpende samtaler etter at behandlingen er påbegynt. Det er veldig viktig å få snakket om hvordan behandlingen påvirker deg underveis for å få et godt forløp.

9. Når bør man vurdere å stoppe fertilitetsbehandlingen?

Fertilitetsbehandling er en løpende prosess, i konstant endring. Man er nødt til å kjenne på egen kropp. I begynnelsen kan det være at man ikke ønsker hormonbehandling, men hvis man ikke blir gravid, endrer man noen ganger holdningen underveis i forløpet. Mange kvinner har f.eks. et meget sterkt ønske om å forsøke IVF-behandling før de eventuelt går videre til eggdonasjon.

Som leger har vi hele tiden en dialog med paret eller den enslige kvinnen som er i behandling hos oss. Vi diskuterer mulighetene, og en sjelden gang er vi dessverre også nødt til å si at den neste behandlingen blir den siste, fordi vi ikke kan si oss enige i flere behandlinger eller mener at alle behandlingsmuligheter allerede er prøvd ut. Her har vi et etisk ansvar.

10. Hvor lang venteliste er det på fertilitetsbehandling i Danmark?

På grunn av et generelt stigende behov for fertilitetsbehandling – bl.a. fordi vi kommer senere i gang med at få barn – er det i stigende grad ventetid på behandling. Ventetid er psykisk belastende, og samtidig tikker den biologiske klokken for mange kvinner og par. Hos StorkKlinik har vi dessuten kunder fra hele Europa som reiser til oss for få hjelp til å bli gravide. Vi ønsker ikke at de skal møte ytterligere forhindringer, eller at tiden de bruker på å bli gravid skal renne ut. Derfor har vi gjort det slik at vi har åpent hver dag, hele året. Det betyr at vi ikke har venteliste for fertilitetsbehandling. Vi vet at nettopp denne faktoren utgjør en stor forskjell for kundene våre.

pastedGraphic.png

Om fertilitetsklinikken StorkKlinik i København

StorkKlinik har siden 1999 hjulpet kvinner fra hele Europa, alle med ett felles ønske: Å få et barn.

Å skape et nytt liv er en helt unik opplevelse, og en man gjerne vil se tilbake på med glede når man sitter med barnet i armene. Derfor legger vi stor vekt på at alle som er i kontakt med klinikken vår og personalet føler seg trygge, lyttet til og får et godt behandlingsforløp generelt.

StorkKlinik består av spesialister, embryologer, fertilitetssykepleiere og jordmødre. Vi mener at et kraftig etisk kompass og et høyt faglig nivå er avgjørende for å skape tillit hos kundene våre. Vi holder oss blant annet oppdaterte på de aller nyeste utviklingene innen fertilitetsbehandlinger ved å delta på konferanser og kurs over hele verden.

StorkKlinik har vært med på å skape over 5000 barn. Klinikken er anerkjent, både i Danmark og internasjonalt, og er i dag en del av VivaNeo-gruppen – en familie med klinikker i flere europeiske land.

Les mer på www.storkklinik.dk/no/