Folat

Hva er Folat (Folsyre/Folacin)?

Folat er et vannløselig B-vitamin som kan oppstå i rundt 30 ulike former.

Hvorfor er Folat så viktig?

Mennesker trenger folat for å bygge genmaterialets molekyler, noe som skjer kontinuerlig for å erstatte forbrukt vev.

Folat spiller en viktig rolle i nydannelse av celler, særlig hurtigvoksende celler, slik som benmargsceller, hud og slimhinne celler, samt celler hos det voksende fosteret. Behovet for folat vitaminet er spesielt viktig under befruktning og tidlig celledeling.

Folat er nødvendig for metabolisme av cellene og dannelse av nye røde blodlegmer. Mangel på folat gir anemi (blodmangel). Folat kan kjøpes til en rimelig penge på for eksempel Billige-tester.se.

Flere internasjonale studier har vist at folat er et viktig stoff som kan hindre at fosteret rammes av misdannelser og fødselsskader som ryggmargsbrokk og misdannelser i hjernen.

Kjøp folsyre - folat her

Kjøp folat her

Ved en internasjonal sammenligning er risikoen for en svensk kvinne å føde et barn med ryggmargsbrokk blant den laveste i verdenen. Har kvinnen et folat inntak på rundt 400 mikrogram ved befruktningen, så kan denne risikoen reduseres enda ytterligere.

I mange land, blant annet USA og Canada, blir nå hvetemel tilsatt folat, og det rapporteres om avtagende risiko. Sammenligning av forekomst av ryggmargsbrokk i USA før og etter innføringen av folat, viser at risiko er redusert med en tredjedel.

Dagsbehovet

Anbefalt daglig inntak i følge SNR 2005:

  • Voksne menn: 300 mikrogram per dag
  • Voksne kvinner: 300 mikrogram per dag (18-30 år 400 mikrogram per dag)
  • Gravide og ammende: 400 mikrogram per dag

Vanlige årsaker til folat mangel er feil eller dårlig kosthold, underernæring, kronisk sykdom, alkoholmisbruk og spiseforstyrrelser.

Kan du overdose på Folat?

Det finnes en øvre grense for anbefalt inntak av folat. Man skal unngå et daglig inntak på over 800 mikrogram.

Man kan normalt ikke nå slike høye nivåer om man ikke er på spesielle reseptbelagte medisiner eller kosttillskudd.

Folat finnes i…

Folat finns naturlig i store mengder av grønne bladgrønnsaker som spinat og brokkoli, men også rosenkål, rødbeter, rotgrønnsaker, poteter**, bønner, linser, salat, eggeplomme, brød og frukt.    

Man kan i prinsippet si at Folat forekommer naturlig i det meste som er sundt.

Folat før graviditet

Helse og Sosial Ombudet, Mattilsynet og Fødeklinikker* anbefaler nå (siden januar 2001) kvinner i barne fødende alder – spesielt de som planlegger å bli gravide – å spise minst 400 mikrogram (0,4 mg) folat per dag.

I første runde bør kvinnen øke inntak av matvarer som er rike på folsyre, spesielt frukt, grønnsaker, og rotfrukt. Dette kan i blant være vanskelig å oppnå, og i slike tilfeller anbefales det å ta ekstra kosttilskudd som inneholder 400 mikrogram folat. Disse selges på apotek og i helsekostbutikker.

Folat bidrar til å minske risikoen for enkelte typer misdannelser (les nedenfor) men vær obs på at folat ikke kan gjøre det lettere for kvinnen å bli gravid.

Läkartidningen (Svensk medisinsk avis) gjorde et studie i et fylke i Sverige som viste at 79 prosent av jordmødrene ved fødselsklinikkene og sykehusene informerte kvinner om folat. Det vanligste var dog at jordmødrene informerte om folat først når kvinnene selv etterspurte dette.

Kvinner som besøker ungdoms klinikker informeres ikke om folat.

87 prosent av jordmødrene mente selv at det hadde for lite kunnskap om folat.

Resultatet av denne undersøkelsen tyder på at jordmødre har utilstrekkelige kunnskaper om folat og dets funksjon, hvilket trolig kan forklares med usikkerheten rundt hvordan folat virkelig påvirker svangerskaps utfallet. 

Kritikk rundt anbefalt dagsbehov

Den svenske anbefalte dagsdosen på 0,4 mg, er relativ lav sammenlignet med internasjonale anbefalinger.

Det er vanskeligere for kroppen å absorbere folat fra mat, enn fra kosttilskudd. Folat brytes også ned når mat stekes.    

Det er derfor usikkerhet rundt Helse og Sosial Ombudet’s nyeste anbefalelse, at kvinner først og fremst anbefales et økt inntak av folat gjennom mat, hvilket er tilstrekkelig for å øke nivåene av folat i blodet.     

De fleste studier anbefaler at folat, for å motvirke for eksempel ryggmargsbrokk, behøves i så høye doser at det er vanskelig å oppnå via daglig kost.   

The-Hung Bui, overlege i klinisk genetikk ved Karolinska Hospital, mener at det er svært vanskelig å få i seg de anbefalte nivåer av folat gjennom kosten. Man ville trenge å spise veldig store mengder av for eksempel brokkoli hver dag (ca en halv kilo).

Han mener derfor at kvinner i fertil alder bør ta kosttilskudd for å komplettere.

Anbefalt daglig dose av folat for kvinner i fertil alder, finner du på apoteket i ulike tabletter eller ren form av folsyre.   

Et studie av kvinner på 18-24 år fra North Carolina viste at samtlige kvinners kost og inntak av folat var utilstrekkelig. Kvinnene hadde også manglende kunnskap om folat og dets betydning under en graviditet.

Resultatet er ikke fullstendig sammenlignbart med svenske forhold, men kan indikere på en mangel på folat inntak blant unge kvinner i Sverige.   

Et norsk studie av kvinner i alder 18-45 år viste at 33 prosent var klar over hvor viktig folat er under svangerskapet, men at kun 4 prosent følte at økt folat mengde (selv via kosttillskudd) ble anbefalt før svangerskapet for å beskytte mot nevralrørsdefekter.

Det er mangel på rett informasjon rundt folat, og det er viktig at du informerer andre kvinner som vurderer å bli gravide om viktigheten folat har!

Hvor lenge før du blir gravid skal du spise folat?

Hvis det er mulig så forsøk å få i deg folat-rik kost minst tre måneder før svangerskapet.

Uro deg ikke om du allerede er gravid og tror at du ikke har fått i deg nok folat da folat-mangel sjeldent forekommer i Sverige og Norge.

Ved en internasjonal sammenligning er risikoen for en svensk kvinne å føde et barn med ryggmargsbrokk (manglende sammenvoksning av ryggmargs kanalen) lavest i verden.

Skal man slutte å ta folsyre når man blir gravid?

Nei. Kvinner behøver økt inntak av folat under hele svangerskapet.

Det anbefales et daglig inntak på 400 mikrogram for å kunne bygge og vedlikeholde kvinners folat-verdier, samt sikre at det voksende barnet får i seg et rett behov. Folat er viktig for kroppens bloddannelse.

Kjøp folsyre - folat her

Kjøp folat her

Den magiske folaten…

Jo mer det forskes på folat og dets viktighet for mennesker, desto flere fordeler opptager man. Nedenfor listes det noen av fordelene som er identifisert sålangt.

Folat nivået hos 468 kvinner som spontanaborterte ble sammenliknet med 921 gravide kvinner som ikke erfarte en spontanabort.  Kvinnene som hadde lave folat-nivåer hadde en 50 prosent høyere risiko for spontanabort tidlig i svangerskapet.

Det er ikke kjent hvor mange spontanaborter som kunne vært unngått med høyere inntak av folat, men en 50 prosent høyere risiko for folat-mangel tyder på at det innebærer et betydelig antall tilfeller hvert år – både kjente og ukjente.

Denne undersøkelsen ble publisert av JAMA (American Medical Association).

En britisk forskergruppe ved universitet “Newcastle upon Tyne” har undersøkt blodprøver fra 998 gravide kvinner, og sammenliknet folat-nivåene hos mammaen med barnets fødselsvekt.

Det ble konkludert med at kvinner med lave folat-nivåer før 12. uke i svangerskapet fødde mindre babyer.

Lav vekt er knyttet til barnets helse og utvikling – omtrent halvparten av barn som veier mindre enn 2,4 kilo ved fødselen, er i fare for sykdommer og forsinket utvikling på grunn av sin lave fødselsvekt.

Mangel på folat kan blant annet føre til skadet DNA hos fosteret. Forskere har lenge visst at DNA-feil som oppstår før fødselen kan føre til visse former av barne kreft.

Instituttet for kreft forskning i Storbritannia undersøkte hvorvidt mengden av folat på noen måte kan påvirke om barnet senere utvikler leukemi.   

Forskerne så på et enzym som bryter ned folat slik at nivåene senkes. 253 barn som fikk diagnosen leukemi mellom 1992-1998 ble sammenliknet med friske barn.

Det viste seg at de barn som hadde enzymer som bryter ned folat, hadde mye større risiko til å få leukemi enn de andre barna.

Et liknende australsk studie viste at risikoen for at barn utvikler leukemi nesten halveres om mammaene fikk i seg tilstrekkelig folat under svangerskapet.

Øk produksjonen av sæd med sink og folat

Folat er også bra for menn. Menn med lav sæd produksjon har vist seg å kunne øke produksjonen betydelig ved hjelp av kosttillskudd i ulike kombinasjoner av sink og folat. Dette viser et nederlandsk studie utført Dr. Régine P.M. Steegers-Theunissen ved “University Medical Centre Nijmegen”.

Studiet sammenliknet effekten hos 112 pasienter, der 103 var fruktbare. Mennene ble delt inn i tre separate grupper. Første gruppen fikk sink (66 mg), andre gruppen placebo, og tredje gruppen en kombinasjon av sink (66mg) og folat (5 mg).   

Det viste seg at kosten var av stor betydning for fruktbarheten.

Forsøkspersonene som fikk både sink og folat økte sin sædproduksjon med opptil 74 prosent i løpet av de 26 ukene forsøket pågikk.

Derimot hadde det ingen effekt å spise kun sink eller folat alene. Det var kombinasjonen av disse to som økte sædproduksjonen.

Studiene ble presentert i fagbladet Fertility and Sterility (2002;77:491-498) i mars, 2002.

**Potet – bra eller dårlig??

Irland har den høyeste forekomsten av ryggmargsbrokk i verden, noe som har forundret forskere.

I Irland er potet en veldig stor del av folks daglige kost. Potet inneholder folat i relativt høye doser, noe som anses å skulle kunne beskytte mot ryggmargsbrokk. Derfor er Irlands høye forekomst av nettopp ryggmargsbrokk sett på som svært bemerkelsesverdig.   

Solanin (det grønne man kan finne på poteten) oppstår når poteten kommer i kontakt med sollys. Solanin er giftig, noe som er grunnen til at du ikke skal spise poteter med slike grønne flekker. Det er farlig og kan være døds truende å innta rundt 2 kilo med slike poteter.

Undersøkelser i Irland viste at svært få har kunnskap om hvor giftig solanin er, hvilket gjorde det interessant for forskere å undersøke dette nærmere.   

Et studie i Belfast viste at kvinner som hadde født barn med ryggmargsbrokk eller anencephaly (en tilstand som hindrer normal utvikling av hjernen og beina i skallen), kunne ved å unngå å spise poteter, til og med redusere risikoen med hele 50 prosent for at deres neste barn skulle fødes med samme feil.

Studiet er merkelig nok ikke spesielt kjent, og det er vanskelig å finne utfyllende informasjon om det, men det kan forklare Irland’s situasjon.