Hva er en ultralydundersøkelse?
Ultralyd er høyfrekvente lydbølger som sendes ut via et apparat. Bølgene reflekteres i vevet og sendes tilbake til apparatet, hvor de måles, og bilde blir dannet.
Forskjellig vev, slik som for eksempel fett og vatt, reflekterer lyden på forskjellige måter, noe som betyr at man kan skille vann fra annet vev.
Hvorfor foretar man ultralydundersøkelser i forbindelse med en graviditet?
Undersøkelsen foretas hovedsakelig for å bestemme alderen på fosteret, og dermed regne ut termindato, finne ut om det er en tvillinggraviditet og for å finne ut hvor morkaken ligger. I flere land er formålet med undersøkelsen også fosterdiagnostikk. I Sverige er dette ikke formålet; dog diagnostiseres fosteret i 80 % av tilfellene, og visse fødselsdefekter kan bli oppdaget tidlig. En ultralydundersøkelse har ikke som formål å finne ut fosterets kjønn.
Hvem blir tilbudt en ultralydundersøkelse?
Alle gravide kvinner i Norge får tilbud om en ultralydundersøkelse i uke 17-19 av svangerskapet. Dette er som oftest andre gang du er hos lege eller jordmor på svangerskapskontroll.
Andre bruksområder for ultralyd
Hvis kvinnen har vanskelig for å bli gravid, kan man bruke ultralyd til å måle follikkelens utvikling i eggstokkene og beregne tidspunktet for eggløsning. Andre ganger brukes ultralyd for å diagnostisere ektopisk svangerskap (svangerskap utenfor livmoren) og spontanabort. Under undersøkelsen litt senere i svangerskapet, kan legen eller jordmoren vurdere om fosteret er i live eller ikke. Dog er resultatet aldri 100 % pålitelig og det kreves enda enn undersøkelse før diagnosen kan fastslås med sikkerhet.
Ultralyd brukes for å oppdage en tvillinggraviditet, eller kanskje en trilling- eller firlinggraviditet, hvis det er mistanke om dette.
Hvis kvinnen har uregelmessig menstruasjon kan det være vanskelig å fastslå nøyaktig når hun ble gravid. Med en ultralydundersøkelse i den første halvdelen av svangerskapet, kan man måle fosterets kroppslengde eller hodestørrelsen, og dermed fastslå befruktningstidspunktet med en sikkerhet innenfor 10 dager. For at dette skal være pålitelig, kreves det at undersøkelsen utføres korrekt.
Etter uke 20 egner ultralydundersøkelsen seg ikke lengre til å fastslå befruktningstidspunktet, da størrelsen på det enkelte barn varierer mer jo mer det vokser.
Under en ultralydundersøkelse oppdages de fleste ryggradsdefekter, visse feil i urinveissystemet, nyrefeil eller -mangler, feil i fordøyelseskanalen samt hjertefeil.
Ved fostervannsprøve og fetoscopy brukes ultralydundersøkelsen til å lokalisere fosteret og morkaken.
Senere i graviditeten, hvis det er mistanke om unormal fosterstilling, kan man bruke ultralyd til å bekrefte setestilling o.l.
Hvis det virker som om barnet vokser langsommere mot slutten av graviditeten, kan man bruke ultralyd til å overvåke veksten. De nye ultralydapparatene kan til og med måle blodgjennomstrømningen i morkaken, navlestrengen og fosterets hjerte.
Hvordan foregår en transvaginal ultralydsskanning (TVUL)?
I den spede begynnelsen av graviditeten, før uke 11, får man den informasjonen man trenger ved å foreta en ultralydundersøkelse via skjeden, en såkalt transvaginal ultralyd. Etter uke 10 foretas ultralyden på vanlig måte. Skanneren er som regel ikke tykkere enn en tannbørste. Det kan føles en smule ubehagelig, men det gjør på ingen måte vondt. Legen beveger skanneren inne i skjeden til fosteret er funnet. Selv om fostret kun er noen millimeter stort, kan man se det på skjermen. De fleste steder kan den gravide følge undersøkelsen på en TV-skjerm. Etter undersøkelsen kan den gravide enten få eller kjøpe bildene av fosteret.
Hvor tidlig kan man se fostret med TVUL?
Vanligvis kan man se fostret fra omkring uke 6, men det kan variere og er avhengig av ultralydapparatets alder og tekniske kvalitet, legens kompetanse og fosterets alder. Så tidlig i graviditeten, kan noen få dager ha mye å si for resultatet.
Hvordan foregår en normal ultralydsskanning?
Etter uke 11, foretas undersøkelsen som regel fra utsiden av. Før uke 11, foretas undersøkelsen som transvaginal ultralyd.
Under undersøkelsen legger den gravide seg godt til rette på ryggen, og skanneren, som ligner litt på en datamus, blir smurt inn med ultralydgel. Deretter føres skanneren over magen til man finner fosteret og morkaken. De fleste steder kan den gravide følge undersøkelsen på en TV-skjerm. Etterpå kan den gravide enten få eller kjøpe bildene av fosteret.
Hva undersøkes under en ultralydsskanning?
Ved undersøkelsen, som finner sted rundt 17-19 uke av graviditeten, undersøkes fosteret systematisk. Man måler hodet og lårbenet. Man kan til og med se om fosteret har armer og ben, magesekk, urinblære og nyrer, samt om det er tegn på ryggmargsbrokk eller brokk i bukveggen. Hjerne og hjerte blir også studert. Fosterets størrelse bedømmes i forhold til hvor langt du har kommet i graviditeten, og passer denne ikke med tidligere beregninger, endres datoen for den forventede fødselen.
Morkakens plassering lokaliseres, men det er først senere i graviditeten man kan vurdere om den ligger slik den skal. I den siste delen av graviditeten bruker ultralydundersøkelsen også til å vurdere om fosteret vokser normalt. Man kan til og med undersøke blodgjennomstrømningen i barnets navlestreng. Slik kan man vurdere om morkaken fungerer som den skal, altså om den transporterer tilstrekkelig med syre og næringsstoffer til barnet.
Fosterets kjønn
Mange blivende foreldre vil gjerne vite om det blir en jente eller en gutt. Det er som regel ingen medisinske årsaker til å vite barnets kjønn, og det er naturligvis viktigere at den medisinske delen av undersøkelsen utføres under best mulige omstendigheter. Jordmoren/legen har ikke plikt til aktivt å lete etter barnets kjønn. Hvis dere skulle spørre om dette har de rett til å avslå. Å finne barnets kjønn er ikke en del av det medisinske formålet med en ultralyd.
Hvis jordmoren/legen ser kjønnet til barnet under ultralyden, og dere har sagt at dere gjerne vil vite dette, skal ikke jordmoren/legen unngå å fortelle det. En pasient har rett til å få all informasjon som kommer frem ved en undersøkelse.
Selv om man har en jordmor/lege som er villig til å fortelle dere kjønnet, er det ikke sikkert at kjønnet kan fastslås. Det er flere faktorer som spiller inn, slik som fosterets alder, hvordan det ligger i livmoren, bildekvaliteten, undersøkerens erfaring, og ultralydapparatets tekniske kvalitet.
Hvis man vil vite kjønnet og det ikke er mulig under en vanlig ultralyd, kan man avtale tid for en ekstra ultralyd (mot betaling), eller henvende seg til en privatklinikk for en kjønnsbestemmende ultralyd. Kjønnsbestemmende ultralyd bør foretas senere i graviditeten, og helst etter uke 24, for å få et sikkert resultat.
Er ultralydskanning en garanti for at fosteret er normalt?
Ultralydundersøkelsen gir et godt bilde på fosterets tilstand, men man må være oppmerksom på at ikke engang de alle dyktigste legene kan registrere alle avvik hos et foster. Med en ultralydundersøkelse kan man hovedsakelig oppdage mer alvorlige fødselsdefektene hos fosteret. Det er ikke alle defekter som kan oppdages tidlig i graviditeten – noen viser seg først senere, eller etter at barnet er født.
Ved hjelp av ultralydundersøkelsen kan legen eller jordmoren avgjøre om det er en større eller mindre risiko for kromosomfeil hos fosteret. Den vanligste kromosomfeilene kalles Downs syndrom. Under undersøkelsen måles nakkefolden og ryggraden hos fostre som er 10-14 uker gamle. Hvis avstanden er større enn normalt er risikoen for at fosteret har et kromosomavvik større. Hvis avstanden er mindre enn gjennomsnittet, er risikoen redusert. Etter 14. graviditetsuke kan man ikke lengre foreta denne undersøkelsen. Det er ikke nok med en ultralydundersøkelse for å fastslå om det er en kromosomfeil – det foretas også en undersøkelse av fosterets celler, en såkalt fostervannsprøve.
Faktorer som påvirker muligheten for å oppdage fødselsdefekter ved hjelp av ultralyd er:
- Hvor man er kommet i graviditeten
- Fosterets posisjon
- Ultralydapparatets tekniske spesifikasjoner
- Undersøkerens ferdigheter, erfaring og evner
- Hvis den gravide har en kraftig bukvegg, kan dette også påvirke bildekvaliteten
Er ultralydskanning farlig for fosteret?
I 2006 ble det publisert artikler om at ultralyd kunne påvirke fosterets hjerne.
Men å «kunne påvirke» er ikke det samme som å faktisk påvirke. Det vites stadig ikke med sikkerhet om hjernen blir påvirket under en ultralydsskanning. Noen forskere hevder at dette kan være tilfellet, men faktum er at ingen kjenner til de nøyaktige effektene av ultralyd på fosterhjernen. De fleste gravide i Norge i dag får kun en eller to ultralydundersøkelser, så dette anses uansett ikke for å være et problem. Fordelene ved ultralyd oppveier i stor grad de eventuelle bakdeler som eventuelt måtte være ved graviditeter som av en eller annen grunn krever flere ultralydundersøkelser enn normalt, men det gjelder også for helt normalt graviditeter.
Det finnes studier fra 2001 og 2002 som beskriver at barn (gutter) av mødre som får flere ultralydskanninger i høyere grad blir venstrehendte, noe som skyldes at ultralyden påvirker hjernens utvikling. Studiene er gode, men kan ikke med sikkerhet fastslå at det er ultralyden alene som er årsak til keivhendtheten. De samme forskere har bedt om at både studier og resultater blir bekreftet av en annen forskergruppe. Før en slik studie er tilgjengelig, er det ikke noe som tilsier at de nåværende anbefalingene må endres.
I sin avhandling fulgte Helle Kieler mer enn 3000 barn, av 198587 kvinner som deltok i en undersøkelse der halvparten fikk en ultralydundersøkelse tidlig i graviditeten. Helle Kielers studie viste at ultralydundersøkelsen ikke påvirket barnas syn, hørsel og vekst. Man fant heller ikke barn med avvikende atferd.
Derimot viser Helle Kielers studie at flere gutter av ultralydundersøkte mødre ble venstrehendte, selv om de ikke burde ha blitt det. Dette kan skyldes at ultralydundersøkelsen påvirket fosterets sentralnervesystem. Dog kreves det ytterligere studier før man kan dra sikre konklusjoner, noe Helle Kieler også påpeker. Før en slik studie er tilgjengelig, er det ikke noe som gir grunn til endringer i de nåværende anbefalingene.
Studier som nylig er blitt publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, antyder at ultralyd kan være skadelig for den voksende hjernen til fosteret. Men studiet ble utført på rotter, og Dr. Pasko Rakic konstaterte følgende:
”Our study in mice does not mean use of ultrasound on human fetuses for appropriate diagnostic and medical purposes should be abandoned,” said Dr. Pasko Rakic, lead researcher and chairman of the neurobiology department at Yale University School of Medicine.
Før en slik studie er tilgjengelig, er det ikke noe som gir grunn til endringer i de nåværende anbefalingene.
Dr. Rakic mener, som de fleste av oss, heller ikke (selv om det ikke kommer så tydelig frem), at man skal overdrive antallet av ultralydundersøkelser, men holde dem til et begrenset antall.
Norsk Helseinformatikk skriver på sine nettsider:
“Det er ikke kjent at ultralyd har skadelige bivirkninger, og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Langtidsstudier av barn som har vært utsatt for ultralyd i svangerskapet, viser ingen skadelige virkninger verken på vekst, språk eller kroppslig utvikling.” (Kilde)
Ultralydundersøkelser under graviditeten kan hjelpe til med tilrettelegging av riktig fremgangsmåte under graviditeten og med planlegging av fødselen og det som skal skje etterpå, blant annet ved at man bedre og tidligere enn med andre metoder kan påvise om det er mer enn ett foster, og kan finne termindato. Dette medfører blant annet at færre fødsler settes i gang fordi man tror det har gått over tiden.
Rutinemessig ultralydundersøkelse under graviditeten medvirker til at flere fødselsdefekter blir oppdaget. Helsedirektoratet samarbeider med amerikanske Library of Medicine som inneholder informasjon om dokumenter som er utgitte fra og med 1966, altså mer enn 30 års materiale. Medline inneholder over 9 millioner referanser.
Ultralydapparater frigir en så liten energimengde at man ikke kan konstatere skader på fostret. Det samme gjelder også ultralydapparater som ikke reflekterer et bilde og som anvendes på helsestasjoner for å lytte til hjertelyd og på fødestuer for å overvåke fosterets tilstand.
Ultralyd er brukt i nesten 30 år, og man har ikke kunnet konstatere noen skader eller risikoer. Den allmenne mening er derfor at ultralyd er fullstendig risikofritt.
Er den beregnede terminen alltid korrekt?
Flere stiller spørsmål ved termindatoen som fastslås under ultralyden. Ofte datoen ikke stemmer overens med datoen moren selv kom frem til ved hjelp av første dag i siste menstruasjon. En del kvinner er vet når de har eggløsning, og kan synes det er merkelig at terminen kan være så forskjellig fra datoen de selv har kommet frem til.
I begynnelsen av en graviditet vokser alle nye fostre i prinsippet like fort. Det er derfor man kan måle et foster og si hvor gammelt det er. Jo tidligere man kan foreta en nøyaktig måling av lårbenet, hodets diameter og andre mål, jo mer presis blir termindatoen.
Jo nærmere man kommer uke 20, jo vanskeligere blir det. Rundt uke 11-12 pleier man å kunne fastslå termindatoen med en ukes slingringsmonn. I uke 18 er det med 2 ukers slingringsmonn. Etter uke 20 begynner fostrene å vokse forskjellig, så da er det veldig vanskelig å være nøyaktig.
Det har ikke alltid så mye å gjøre med når barnet ble unnfanget, selv om dette er en relevant faktor, men mer med å gjøre når man måler, og hvordan barnet vokser.
Termindatoen kan endre seg i løpet av graviditeten, avhengig av barnets vekst.
På en amerikansk hjemmeside, laget av en amerikansk jordmor og lege, finner man følgende informasjon:
- 5-7 uker: Nøyaktig måling av fosterposen, giver en terminsdato +/- 7-10 dager.
- 7-14 uker: Nøyaktig måling av lengden fra hode til rumpe (Crown-rump length CRL), gir en terminsdato +/- 3 dager ved syv ukers graviditet.
- 14-26 uker: Nøyaktige målinger av bukens diameter, hodets størrelse og lårbenets lengde gir en termindato +/- 7-10 dage
- 26-40 uker: Nøyaktige målinger gir en termindato +/- 21 dager.
Når tingene ikke går som forventet
Det skjer, dog relativt sjeldent, at resultatet av en ultralyd ikke går helt slik man hadde håpet. Kanskje det er noe galt, komplikasjoner eller fødselsdefekter som foreldrene er tvunget til å ta stilling til, kanskje får man den fryktelige beskjeden om at barnet ikke lever.
Det skjer sjeldent, men spørsmålene blir ofte stilte, så jeg velger å ta det opp.
Hva skjer dersom noe er galt? En lege vil snakke med foreldrene sammen med en jordmr og/eller en terapeut. Avhengig av hva det er slags komplikasjon kan det trenges flere forskjellige eksperter for å forklare foreldrene hva som er skjedd og hva som bør være planen fremover. Noen ganger kan foreldrene beroliges med at det kan finnes en løsning, andre ganger er det ingen løsning. Det er vanskelig å gi et generelt svar på hva årsaken til problemet er, da dette er meget individuelt.
De fleste barn har det godt, og de fleste foreldre syntes en ultralyd er en fantastisk opplevelse, som topper alt annet. For de aller fleste er det ingen grunn til å være nervøs eller bekymret før en ultralyd.
