Hva er endometriose?
Endometrium er navnet på hinnen som finnes på innsiden av livmoren.
Endometriose betyr «fylt opp av endometrium», og det er faktisk en veldig god beskrivelse av bukhulen på en kvinne med endometriose.
Endometrium finnes altså ikke kun i livmoren, men kan også forekomme andre steder, slik som i bukhulen, på eggstokkene, på egglederne, på urinblæren, i tarmene og på lungene.
Livmorslimhinnens funksjon er å ta vare på det befruktede egget.
Når egget begynner å dannes, begynner slimhinnen derfor å vokse og fylles med blod, så den er klar til å ta seg av egget.
Hvis egget ikke blir befruktet, blir det utstøtt sammen med det ytre laget av livmorslimhinnen under menstruasjonen.
Problemet med endometriose er at de hinnene som finnes utenfor livmoren fungerer på samme måte: De vokser og fylles med blod, selv om de ikke kan ta seg av et egg og ikke kan komme ut sammen med menstruasjonen.
Blodet har derfor ingen steder å forsvinne til, og kan bli til cyster, trenge inn i egglederne og gi smerte, eller samles i hulrom i bukhulen.
Når kroppen registrerer vev som er på et galt sted, forsøker den å skille ut det dette vevet.
Immunsystemet sender «renseceller» og makrofager, en type hvite blodlegemer, til området, og disse forsøker å bryte ned endometriehinnen.
Hvis de lykkes med dette kan det være at kvinnen ikke merker noe til at hun har endometriose. Men hvis forsvaret mislykkes, vokser hinnen seg fast på det nærmeste organet – en eggleder, en eggstokk eller på en del av bukhinnen.
Når hinnen begynner å vokse seg fast, oppstår det en inflammatorisk reaksjon.
Kroppen sender flere makrofager dit, som i sine forsøk på å bryte ned hinnen skiller ut de stoffene som forårsaker inflammasjonen, og prostaglandiner, som blant annet kan forårsake sammentrekninger i livmoren og egglederne, og intensivere smerten.
Makrofagerne produserer også vekststimulerende stoffer, som kan hjelpe endometriehinnen med å vokse.
Inflammasjonen rundt hinnen blir kronisk etterpå.
Kroppens måte å håndtere en kronisk inflammasjon på er ved å kapsle det betente området inn i arrvev, og det skjer også i disse tilfellene. Arrvevet kan i beste tilfelle omslutte en endometriehinne og «kvele» den, slik at selve hinnen dør.
Dette etterlater et stort område med arrvev eller fibrose.
Både arrvevet og selve endometriosen kan «drille» nervene i området til å sende smertesignaler til hjernen. Det forklarer hvorfor endometriose noen ganger gjør ordentlig vondt.
Selv om om endometriosen ikke har spredt seg, kan den påvirke noen av de nærliggende nervene og gjøre veldig vondt. I andre tilfeller, der endometriosen ikke har rammet smertenervene, har den hatt tid til å spre seg uten av kvinnen har hatt smerter.
Hvis en endometriehinne ligger opp mot et organ (for eksempel en tarm eller en eggstokk), kan endometriosen vokse inn i organet.
Hvis en vevstruktur ligger opp mot et område med kronisk inflammasjon og arrvev, sper arrvevet seg innover i vevstrukturen.
På den måten kan en eggstokk vokse sammen med tykktarmen eller mot bekkenveggen. Slike sammenvoksninger kalles adherence.
Hvordan oppdages endometriose?
Vanligvis har kvinden store smerter under menstruasjonen, betydlig mer enn normale menssmerter, og søker derfor hjelp hos en gynekolog eller lege. Endometriose konstateres som oftest med en kikhullsoperasjon.
Det er normalt at endometriose gjør vondt under menstruasjonem, fordi endometriehinnerne da blør. Men hinnerne reagerer også på annet enn menstruasjon. De kan for eksempel gjøre vondt ved eggløsningen.
Hvis arrvev har dannet rundt endometriehinnerne kan det forårsake smerte ved plutselige og brå bevegelser, da det «trekker» i arrvevet.
Det kan derfor for eksempel gjøre vondt hvis man hopper eller bøyer seg over. Det er også normalt med smerte når man går på do og ved samleie.
Kan det helbredes?
Mange blir gitt det velmenende rådet: «Få barn, så blir det bedre». Dete rådet bør få deg til å ane uråd.
Dessverre er det slik at en graviditet heller ikke gir en garantert helbredelse. Det er korrekt at en del kvinner får det bedre under og etter en graviditet. Men det er dessverre også sant at en del kvinner får det verre!
Kvinder med endometriose rammes ofte av nedsatt fertilitet. Det er altså vanskeligere for dem å bli gravide – men ofte ikke umulig!
Blant «normale», friske par, er det ca 5-10 % som ikke kan bli gravide på en «naturlig» måte. Hos par der kvinnen har endometriose, er det opptil 30-40 % som har det samme problemet.
P-piller anbefales ofte, men de helbreder ikke tilstanden – det finnes ganske enkelt ingen kur mot endometriose. Derimot kan p-piller brukes for å holde sykdommen i sjakk.
Dette gjelder spesielt de p-pillene som stopper menstruasjonen helt – dette forhindrer endometriehinnene i å blø og spre seg.
De endometriehinnene som allerede finnes i magen forsvinner imidlertid ikke kun fordi man inntar p-piller.
